Musikk bøker og ziner

Refsums vitnesbyrd

2007-12-20T00:43:00.000-08:00

Christian Refsum – Ingen vitner for vitnet (Oktober forlag) roman 2007.

Boken kan oppsummeres som en fortløpende oppsummering av tre hendelsesforløp, der det ene er at hovedpersonen Bjørn Harlem er vitne til et mord mens han jobber som nattevakt ved ett natthjem for rusmissbrukere. Denne hendelsen blir nøstet opp av nåværende Bjørn Harlem, professor i litteraturhistorie på Blindern. Vi får også følge professorens daglige kamp for å tekkes studentene, forskningen og familien. Alltid på etterskudd og alltid en unnskyldning på lur. Den tredje pilaren er hovedpersonens bakgrunn som rockemusiker i Oslo på 80 tallet. Fra undergrunnsband som drar til Trondheim og spiller på UFFA til han kommer seg inn på en showcase for Raga Rockers, innimellom samtaler med Jokke og rådslagning med Trygve Mathiesen.

Selv om boken er en roman er den også ett gløtt inn i Oslos rockemiljø der det å stå på en scene ikke ga til salt i maten. Man jobbet som nattevakt på avrusningshjem eller det som verre var. Sakte men sikkert legges musiker karrieren, eller rettere sagt mangelen på den, på hylla og man tar utdannelse og før man vet ordet av det er man etablert og befinner seg i en retrospektiv anskuelse der fortiden skal defineres og en gang for alle tilbakelegges. Det er her vi finner professor Harlem. Det er her vi følger han igjennom noen måneder av sitt liv som på mange måter blir en omveltning på godt og vondt.

Mange vil nok tro at en roman som er så nært opp til både rus og rock vil ha paralleller til ”Den store revejakta” og de fleste bøkene til Bukowski, men det er den så absolutt ikke. Ei heller er den opp mot ”Naked Lunch” eller andre kultbøker som er brutalt ærlig i sin uttrykksform. Dette er en lun og rolig bok som er full av sitater som vil få garvede rockere til å spille plater oppe i hodet samtidig som man ubønnhørlig blir trukket inn i bokens fortelling.

Christian Refsum har på mange måter skrevet en rockeroman som man like fullt kan omtale som en krimroman. Dette er ingen ”Sennepslegionen” (Morten Jørgensen) men er ett fint supplement til den boken og til Torgrim Eggens ”Den nye Dylan”. Der de to nevnte bøker vier seg mer til karrierene som faktisk lykkes til en viss grad, har vi her med en skikkelig rocker å gjøre. En av de altfor mange som aldri kom lengre enn til å smake på drømmen og nå ser tilbake på den. Boken blir nok ingen klassiker men den burde ligge under mange juletrær i år, det fortjener den i det minste.

Tore Stemland

Feedback #2 (2007)

2007-05-29T05:39:00.000-07:00

Redaksjonen i Feedback skal ha ros for å utviklingen siden forrige nr. Ikke bare er det flere sider, det er også mer proff lay out og en større variasjon i artiklenes tema. Av innholdet er det en større sak om X rockeklubb sine første 10 år, del 2 i saken om opprøret på Nørrebro og intervju med Smart Patrol Records. I tillegg hvordan å vaske vinyl og om Kulturhuset Gimle. Som seg hør og bør er det også konsert-, zine- og plate- anmeldelser. Som ekstra bonus ligger Sinnsyk ugle sin ”Pistola” demo vedlagt. Alt i alt en meget oppadgående og ikke minst oppdatert zine (ikke noe er så mye som en måned gammelt) som er obligatorisk for folk som vil vite hva som skjer i Bodø. Neste nr er i salg 22 juni og denne anmelderen har begynt å glede seg allerede. Fåes kjøpt for 25,- fra feedback.magasin@gmail.com.

Tore Stemland

Sett fri #1

2007-04-30T13:18:00.000-07:00

Sett fri #1 bestilles her. Sier det først som sist, denne zinen vil du ha. I god gammel klipp og lim og skriv en masse stil. Intervju me Promoe, konsert anmeldelse av Karlsøy prestegaard, masse små artikler om alt fra Bøyen beng til Uncle Dave + litt andre ting. Tilsammen 28 sider svarthvite sider fylt med ting du har lyst å fordype deg i. Nevnte jeg A5 format? Ikke det, men nå er det også nevnt. Ja, da vet du hva du har å gjøre....kjøp kjøp kjøp.

FEEDBACK

2007-04-21T14:05:00.000-07:00

Så er endelig Feeedback #1 utgitt. På 90 tallet var dette navnet på Bodø RockeKlubb (BRK) sitt gratis magasin. Nå i april 2007 er det navnet på X Rockeklubb (XRK) sitt magasin. Første nummer kommer i i ulastelig trykk på glanset papir med farge trykk både på forside og innmat. Får man med at det kommer i A5 format og har 16 sider samt at neste nummer kommer 26 mai burde alt det mer tekniske være unnagjort.

Feedback er en på mange måter verdig oppfølger til BRKs navnebror. Innholdet spriker fra pønk til reggae, fra nærmere definering av Bodø Hardcore Festival til ungdomshuset på Nørrebro. Tar man med noen annonser for alternative foretak og plateanmeldelser er det vel bare sladder spalten og en presentasjon av Sinus igjen å nevne. Alt i alt en meget god start på en zine det er store forventninger til. Her er det bare å la seg rive med å la seg loppe for 25 kr. Får du ike tak i Feedback der du bor er zinen bare en mail vekke. Kontakt Feedback her.

Tore Stemland

Tarkus og Platesamleren med ny lay out

2006-12-15T07:53:00.000-08:00

Tarkus kom med nr 39 nå i desember 06. Med det innledet de en ny ære med en mye mer oppdatert lay out. Forsiden er den mest synlige forskjellen med ny logo og ramme. Men også inni er det mindre forskjeller som gjør bladet mer leservennlig. Inneholdet er av samme solide karrakter og innhold som før.

Uken før kom Platesamleren 39. Med det kom de fra nå av med fargetrykk på alle sider samt limfrest binding i stedet for stiftet. Innholdet er heldigvis av samme kaliber som før. En svært imponerende Hollies diskografi er hovedoppslaget i siste nr.

Av Tore Stemland

2006-11-21T01:57:00.000-08:00

Så er Tromsøs ska og reggae zine ute med sitt tredje nummer. Redaktør og hovedskribent Robert Dyrnes har som vanlig gjort en solid jobb. Resultatet er en zine som har et budskap, faktabasert nok til å tilby de aller fleste noe de ikke viste fra før og ikke minst en lesevennlig opplevelse som innbyr til å utforske ska og reggae ennå mer. Av innholdet nevnes artikler om Desmond Dekker, Norsk ska og reggae diskografi del 2, historien om ska og eggae del 2, Manna og Skanksters intervjuer, plate- konsert- og zine anmeldelser i fleng. Kommer i trykkeritrykk og er på 44 A5 sider og koster 30,-. Anbefales herved. Bestilles fra Fucking Northpole Records eller kjøpes direkte på Tiger i Oslo og på Badlands skateshop i Tromsø.

Riller over fjord og fjell

2006-10-24T04:50:00.000-07:00

Med boken "Riller over fjord og fjell. Norsk rock på plate 1955-1977 - en diskografi" har Thor-Rune Haugen gjort et mesterstykke det står respekt av. Ikke bare har han satt sammen den mest komplette diskografien på Norsk rock før 1978, han har også nesten uten unntak fått med fargeillustrasjon av covrene. Der det var vedlegg er dette dokumentert og der det ikke var cover er etiketten avfotografert. Alt i farger slik at man kan få det rette inntrykket av hvordan det skal være.

At det er i farger gjør at kompletister (les; fanatiske vinylsamlere som må ha alle pressingene/utgavene) kan finne ut hvordan og hvor mange versjoner det er av akkurat den utgivelsen. Ikke nok med at samtlige Norske pressinger er tatt med, her er også alle utenlandske utgivelser av artister som faller inn under kategorien Norsk rock i nevnte tidsrom tatt med. En slik bok er ikke bare et verktøy for musikkhistorikere men også et oppslagsverk for samlere og andre spesielt interesserte.

Med første opplaget av boken ligger det vedlagt en CD EP med uutgitte låter av The Pussycats, The Vanguards og Juniphere Greene samt en låt av The Quivers som kun har vært utgitt som reklamesingel for General Motors i 1967. Opplaget er ukjent men singelen er ekstrem sjelden så noe vanlig syn er den ikke. Låten med Quivers var inntill nå kun utgitt på denne platen. EPen i seg selv er nesten grunn nok til å kjøpe boken. På den annen side så er boken så uunværlig at EPen er kun å regne som en bonus. Dette er pliktkjøp for enhver seriøs platesamler og musikkhistoriker.

Boken kan enten bestilles direkte fra det nye bokforlaget Rockarkivet eller fra Progrock.no.

Av Tore Stemland.

Nye norske fanziner

2006-10-24T04:26:00.000-07:00

Det er svært gledelig at det fortsatt gis ut goe gammeldagse zina. Da tenker jeg på de trykksakene som blir gjort hjemme på PCen (eller Mac om du vil) og som blir trykt på det lokale trykkeriet og deretter solgt uten noen form for distribusjon av betydning. Nok om det.

I høst har det kommet nye nr fra Goldies (som forrige nr het Nye Goldies*), Platesamleren og Tarkus. Fra "redaksjonsrommene" i Sjølstyrt liv (midten av november) og Missing Words har jeg hørt rykter om at det kommer flere nr. Er vi heldige (og det har jeg stor tro på) så kommer det et til nr av Platesamleren også før nissen kommer med harde pakker med vinyl i.

Goldies er ikke identisk med Goldies som gikk i mange år og skiftet navn til Platesamleren. Til tross for at Wholsen som driver (nye) Goldies var innvolvert i forrige Goldies må Nye Goldies regnes som en ny fanzine. For å gjøre dette mer komplisert, nye Goldies er layoutmessig og innholdsmessig svært lik gamle Goldies.

Av Tore Stemland.

Piker, vin og sang

2006-03-29T05:38:00.000-08:00

Med bokverket "Piker, vin og sang" har Martha Breen gjort et skikkelig løft for alle norges kvinnelige rockere. Fra Mary Anderson som sang det som regnes som den første rockelåta til den forventet bølgen av kvinnelige artister som dagspressen har lovt skal dominere musikkbildet i Norge i 2006. En bok av en kvinne for kvinner og menn og ikke nok en sak der kvinnelige soloartister blir omtalt som syngedamer. Som Breen skriver i forordet "ingen satte derimot merkelappen "syngemann" på vokalister som Elvis eller de norske kopiene Per "Elvis" Granberg og Roald Stensby."

Breen forsøker ikke å lage et leksikon over alle kvinnelige rockere, men heller presentere tendenser, utviklinger og historiske perspektiv oppdelt i kapitler. Her kan og bør man, lese seg fra perm til perm for den som påstår at han (eller hun) kan dette fra før av, lyver. Boken er rett og slett pensum for enhver som med respekt for seg selv mener å vite noe om norsk rocks historie.

Så er det noe å bemerke i negativ rettning? Nå skriver Breen i forordet at leksikale opplysninger om artistene henvises til fjorårets store bokverk om norsk pop og rock. Likefullt hadde en, om ikke annet selektiv, diskografi gjort seg mye bedre enn en oppramsing av 20 album du bør ha i samlingen som er lagt inn sist i boken. Noen små feilskjær er det men de er nok av mer spesiell interesse og skjemmer ikke boken på noe måte. Et eksempel er at det på side 120 står at Bøyen Beng ga ut flere plater på Siri Rekkårdz, mens det i virkeligheten er bare en Bøyen beng utgivelse på det selskapet. Nei, det er sjeldent lite å sette fingeren på i denne boken. Her er det bare å bøye seg i støvet for det arbeidet som er lagt ned.

Av Tore Stemland

Missing Words

2006-03-04T04:59:00.000-08:00

Ska og reggae fanzinen Missing Words fra Tromsø er ute med sitt andre nr. Som sist i A5 størrelse. Denne gangen består den av bl.a. No Torso, Laurell Aitken (en nekrolog), historien om ska (starter på Jamaica på 50 tallet.) del 1 osv. I tillegg en rekke konsert, fanzine og plate anmeldelser.

Først som sist, dette er en meget proff fanzine som er obligatorisk for alle som liker ska og/eller reggae. Skrevet på norsk så det burde ikke være noen hindring det heller for å la være å kjøpe denne. Det er bare å gi seg over og lese bladet fra perm til perm. Siden sist har utsalgsprisen gått ned 33% !!! så kjøp kjøp kjøp. 20 kr har også du råd til. Missing Words er en selvfølge, rett og slett.

Av Tore Stemland

Norsk pop & rock leksikon

2005-11-13T14:44:00.000-08:00

Redaktører; Jan Eggum, Bård Ose og Siren Steen. Utgitt i september 2005 av Vega forlag. Pris i de fleste tilfellene over disk; 499,- nkr.

Norsk pop og rock leksikon består av ca 1300 artist og band biografier. Først som sist denne boken er imponerende. Selv for en faktafanatiker vil det stå ting man ikke viste om fra før av. Mye på grunn av spriket fra tekno til folkemusikk til death metal til pur pop. Boken er på mange måter en selvfølgelighet i en tid der det snakkes om eget rockemuseum som skal finansieres over statsbudsjettet og der norske artister betyr stadig mer for enda flere. Kvaliteten over norsk populærmusikk har hatt sine bølgedaler og sine topper men vil prøve påstanden at hele tiden har det vært noen som har vist veien ut av uføret når bølgedalen var dyp. Således har det alltid kommet en topp.

Denne boken er mest konsentrert rundt toppen av bølgene og de som dro lasset når bølgedalene var dyp. Tidsmessig strekker det seg fra Adolf Østbye sin innspilling i 1904 fram til dagens mange artister og ditto utgivelser. I forordet viser de til problemene med å være de som skal velge ut hvem som "betyr" noe og hvem som ikke gjør det. Utvalget vil man alltid kunne diskutere. Hvorfor er Blues Basement med og ikke Thule? Hvorfor er Monopot med men ikke Hjertesvikt? At et band som Famlende forsøk ikke engang er å finne i indexen er bortimot en forbrytelse. Jeg er nok redd noen slike forbrytelser er uunngåelige all den tid boken skulle bli så liten at den var økonomisk realiserbar og dermed kunne omsettes i et litt større marked enn de av oss som gladelig hadde betalt 4000,- for et 10 binds leksikon over alt og alle i norsk pop og rock. Likefullt gråter denne anmelderen sine modige tårer på vegne av de som er utelatt, men ikke glemt. At artister som Asgeir (sjefen over alle sjefer) og plateserien Uhu fra Barne TV serien med samme navn ikke er tatt med er pinlig. Vi snakker her om kassasuksesser med spellemannspriser og musikk som ikke har noe med tradisjonelle barne sanger å gjøre. Låter som barn og foreldre kan (og gjør til stadighet) synge i lag. Like rockete som Casino Steel og til tider like fengende som September When. Hvorfor er de utelatt????

At redaktørene velger i størst mulig grad å se vekk fra kassett album som utgivelser på lik linje med CD og Lp er beklagelig. Riktignok er diskografiene på Det glade vanvidd og Ym stammen hederlig unntak, men i alt for mange tilfeller er kassetter ikke nevnt i det hele tatt. Kassett bølgen som herjet på første halvdel av 80 tallet var svært betydningsfull for den nye bølgen av norske rock artister som skulle komme og det ble utgitt kassetter som nå blir remastret og utgitt på nytt (White Lord Jesus sin "Amen" er utgitt, se egen sak her, og Bannlyst skal bli beæret med diskografi LP til neste år der deres bidrag på splittkassetten med Angor wat og bidrag på samlekassetter blir møysommelig renset for båndsus etter beste evne.). Slik skjer ikke hvis ikke disse utgivelsene hadde innehold musikk av stor betydning og/eller kunstnerisk verdi. Det blir derfor et svakt skjær av revisjonisme og behandle så mange betydningsfulle utgivelser på et slikt vis. Det påstås også i forordet at diskografiene i boken inneholder utelukkende album. For de som ikke leser Betong hysteria artikkelen nøye vil altså "Spontan abort" bli et album. Slikt burde vært unngått med en stram redaksjonell linje. I det hele tatt kan man lure på vitsen med diskografiene da de i svært mange tilfeller er mangelfulle. De viktigste utgivelsene (uansett format) er jo i all hovedsak omtalt i de respektives artikler. Når man tar med gjennutgivelser så bør man være konsekvent og gjøre det på alle og ikke på noen få. I det hele tatt hva er vitsen med å ta med gjennutgivelser da dette er noe som stort sett er et interessefelt for platesamlere og all den tid diskografiene er så barbert for info for oss samlere ser jeg ikke vitsen. Hva er poenget med å ramse opp tittler på samlere der respektive artist bidrar mens utelate singler som er i mange tilfeller viktigere og har mer interesse ikke er nevnt? Og når man nevner samlerne så burde jo utgivers navn nevnes for å være konsekvente i forhold til diskografi opplysningene.

Boken inneholder også en del uryddig språkbruk der ordet popstjerne nærmest blir forbeholdt Morten Abel. Som Bodø gutt blir man jo litt patriotisk og tenker "Sånn skal det være" (Abel er født i Bodø), men noen sekunders tankevirksomhet får intellektet inn på hva er en popstjerne hvis Morten Abel er bortimot den eneste? Videre i den Abelske artikkel kan man lese "Når publikum tror de kjenner ham, snur han rundt og avdekker en helt ny side ved sitt talent." Dette er en anmeldelses tekst IKKE en tekst man skal finne i et leksikon. Vanskelig og tidvis umulig å vite hvem som har skrevet hva. Initialene under hver artikkel hadde løst mange mysterier. Da hadde man også vist hvem som hadde skrevet om Abel, Blues Basement og Jon Eberson Group. De to sistnevnte artiklene inneholder for mye faktafeil (se listen nedenfor med korrigeringer for utfyllende informasjon). Så mye at de er direkte misvisende og historisk usanne. Slikt tyder på hastverk mer enn noe annet for stort sett er boken godt skrevet, informativ og et nyttig verktøy for å finne fram i norsk pop og rocks mange ukjente og mer kjente betydeligheter. Jeg må si at trioen Eggum, Ose og Steen er modige og bør æres for det meget viktige arbeidet de har gjort, med de små anmerkninger som framkommer av denne anmeldelsen.

Av Tore Stemland

Korrigeringer og informasjon som burde vært med. Denne listen vil bli oppdatert og korrigert når dette er nødvendig. Print derfor ut listen og legg den inn i ditt eksemplar av Norsk pop og rock leksikon som bokmerke.

Alle tiders duster - Bildeteksten på side 18 indikerer at Alle tiders duster sin Lillegutt 7" er pønk. New wave er betegnende og klart innenfor hva man kan godta. Pønk er den ikke, det var derimot gruppens debut ep "Evig rungang" fra 81.

Black debbath - De "banet" seg aldeles ikke vei til podiet under Spellemannspris showet. De ble kåret som vinnere av Christoffer Schau og kom deretter opp for å motta prisen.

Blaupunkt - Gunnar Hanslien spiller trommer på LPen, ergo må Snortheim ha sluttet god tid i forveien.

Blonde on Blonde - Willy Bendiksen er vel mest berømt for sin tid i Høst? og var med i bl.a. St. Helena.

Blues Basement - Her er det flere fakta feil. De ble startet senhøstes 85 av Peter Glanfield (bass/vokal/munnspill) og Eirik Stensvik (gitar). Kort tid etter er Bjørnar Bye (trommer) med i bandet. Etter dette var Marit Ellisiv Bakken (gift med Halvdan Sivertsen og kjent billedkunstner) innom på vokal i 86. Disse gjorde den første studio jobben. Deretter Sluttet Bakken og Bye. Herifra og ut var det en rekke utskiftninger. Så når det står at det var to utskiftninger er dette en grov underdrivelse. De har gitt ut FIRE album. High Tide er en cd ep!!(for kort tid til at denne kan kalles mini album). Nåværende utgave er tidvis en trio av Andreassen, Glanfield og Stensvik og en kvartett inkl Krogh.

Berntsen, Jack - Fra og med 1979 har Tråilltampen blitt stavet Troilltampen

Borgen, Nick - Ex Outlaws (som senere ga ut to album). Han dro til Sverige tidlig på 70 tallet og ikke sent på 60 tallet. Sensommer 69 bosatte han seg i Bodø og startet Tin Matress i lag med bl.a. Walter Albrigtsen (senere i Crossbreeze mm).

Cox, Adrian - Selskapet skal staves Piivv (Altså med to v).

Drunk - Captain Not Responsible har to album ute (Captain Not Responsible (Zone) 94 og Ship Of Fools (Friendly Cow Records) cd Tysk 97). Brødrene Tom og Roger Andreassen er begge ex Life...But How To Live It? og Captain Not Responsible. Før alle disse bandene spilte de i Barn av regnbuen.

Einmal kommt die liebe - Willy B. Review skal skrives slik jeg har skrevet og ikke slik som det står i artikkelen (uten store bokstaver).

Hærverk - Torpedo kan IKKE omtales som en pønke etikett all den tid de har gitt ut ting som Pacific Ocean (med cover versjon av Pink Floyd sin Another Brick In The Wall i norsk språk drakt, "Hei Albert"), Oslo rythm & blues ensamble og Chris Erichsens solo LP.

Johansen, Ottar "Big Hand" - Los Capo ble IKKE spilt på lokalradioen men på NRK Nordlands distriktssendinger. Forøvrig var dette et beat band og langt fra det som skulle bli Big Hands musikalske varemerke.

Jon Eberson Group - Artikkelen er tildels misvisende. Her er det en jobb å gjøre ennå. Jenssen sluttet etter Stories var innspilt. Her er noen linker som forklarer hvorfor jeg setter store spørsmålstegn ved den artikkelen; #1 #2 #3 #4 #5 #6 #7

Kjøtt - I følge Jøran Rudi og gruppens offisielle web startet de i 1979 og ikke 1978. Bandet sin konsert i Stavanger 24. september 1981 finnes kun som bootleg kassett. Ikke som noen offisiell utgivelse. Det samme gjelder forøvrig for Chateau Neuf 29. april 1981. "Se og hør" var tidligere kun utgitt på Det nye sin kassett "Hett fett og svett" og ikke på Kitsch sin flexi som det står i boken. På nevnte flexi var det en unik funk versjon av "Nei nei nei". Flexien lå vedlagt nr 1 av fanzinen Kitsch. For bilder av utgivelsene se her.

Knutsen, Tove Karoline - Sang på Outlaws sin første LP (kom på 70 tallet engang).

Liliedugg - På utgivelsen Sannhetens voktere er nesten alt på splitt utgivelsen tatt med, ikke alt som det står i boken.

Lily & The Gigolos - Første oppsettet besto av Hempel, Viste, Asbjørn "Appen" Eidem (bass) og Bjørn Ole Rasch (trommer/perkusjon). Både Eidem og Rasch var samtidig med i Boys Voice. Dette oppsettet spilte inn "The Worst Enemy" til Kristiansand samle platen Moron cafe (Moron Records) 1981 hvor Boys Voice, Noize, m. fl. bidrar med låter. Først senere sluttet Eidem og Rasch for å bli erstattet av Johansen og Rasmussen. Rasmussen er forøvrig ex Square Wave og er med på deres låt på Moron cafe. Woodlands sin utgivelse på T23 er en mini Lp og IKKE en 12"-tommers EP.

Nilsen, Terje - er født i Svolvær, ikke Bodø. Oppvokst og bosatt i Bodø. Hadde viseduo i lag med Halvdan Sivertsen på begynnelsen av 70 tallet før begge ble solo artister. Som Sørpolnissen gjorde han Sørpolnissen...broren til Julenissen (Grappa) mc 87. Dette var et musikalsk hørespill som ble sendt på NRK radioens Barnetimen i desember 87. Har også gitt ut albumet "Frie fugler... (NordNorsk lederutvikling) cd 95 og reklame mini albumet Gledeståra (DIPS ASA) mini cd album 2002. Har vært studio musiker for artister som Geir Børresen, Arne Benonisen osv. Var en av tre i legendariske Crossbreeze. Nilsen har bidratt på en rekke samleplater.

Norgez bank - Springtime in Belsen på Sadist er en bootleg LP i 666 eksemplarer. For mer info om den se her. Samlealbumet I studio 1980-1982 inneholder ALT av studio innspillinger inkl de to låtene de hadde på splitt 7"eren med Hjertesvikt A/S. Den splitt 7" er forøvrig gitt ut av Requiem Productions og Underground Records i lag. Er litt usikker men mener bestemt at albumet Live Draugen festivalen 28. juni 1981 (No Noise, 2000) er med 666 og ikke med Norgez bank.

Oslo børs - "Smukke folks børn" er også å finne på den Tyske bootleg samleren Springtime in Belsen (Sadist). For mer info om den se her. Mer om hvorfor bandet skiftet navn finner du her.

Petterson, Tore Magnus - Han flyttet til Bodø i 1969 hvor han først avtjente verneplikten og deretter gikk på lærerskolen fram til sommeren 73. Det var her han komponerte melodien til "Våre små søsken" og både andre singelen og LPen ble til i Bodø. Laget også en visebok i Bodø. Han var med i Talent 71 IKKE Talent 72.

PVC - Oddvar Karlsmyr senere i bl.a. Ym:stammen.

Sadomaoistan - Kom med minialbumet 1. mai 1985 >1. mai 1988 (Requiem) mc 88. Først i metalboks med hefte og deretter i vanlig kassett utgave.

Sivertsen, Halvdan - Er født i Tromsø men har vokst opp og bor i Bodø. Den 20 min lange tittelkuttet dannet også utgangspunktet for en animasjonsfilm av Knut Eide (Spilte Bodø i Stompa filmene). Denne filmen ble vist på NRK TV på 70 tallet.

Sjølmord - Holocaust (Mai, 1980) er en 7" singel. Siden nesten alle diskografiene utelukkende inkluderer album så burde det være gjort oppmerksom på at dette er en singel i diskografien.

So Much Hate - Captain Not Responsible har to album ute (Captain Not Responsible (Zone) 94 og Ship Of Fools (Friendly Cow Records) cd Tysk 97).

Spantell, Dag - Trioen Spantell, Asa og "Big Hand" Johansens band het ikke Strikk men intet mindre enn; Popgruppen strikk.

Taboo - "De andre kom fra lokale grupper". Ærlig talt. Både Andersen og Fagerli kom fra Mo bandet Strangers og Steinbakk fra Fauskebandet Arrows. Ingen i Oslo vil omtale et band fra Moss eller Halden som lokale band. Såpass respekt bør man også ha for nord norske band og artister.

Tre små kinesere - Slagsvold spilte ikke syntheziser i Fort & gæli, han sang.

Turboneger - Turbolid er en mini lp i spilletid og dermed IKKE en EP.

Willy B. - Han er fra Hamar og ikke fra Oslo. Skal skrives slik; Willy B.

Ym:stammen - Første samler de var med på var Quest Ce Quil Y A? (Requiem) 84.

Takk til Fredrik Bakkemo.