Redaktører; Jan Eggum, Bård Ose og Siren Steen. Utgitt i september 2005 av Vega forlag. Pris i de fleste tilfellene over disk; 499,- nkr.
Norsk pop og rock leksikon består av ca 1300 artist og band biografier. Først som sist denne boken er imponerende. Selv for en faktafanatiker vil det stå ting man ikke viste om fra før av. Mye på grunn av spriket fra tekno til folkemusikk til death metal til pur pop. Boken er på mange måter en selvfølgelighet i en tid der det snakkes om eget rockemuseum som skal finansieres over statsbudsjettet og der norske artister betyr stadig mer for enda flere. Kvaliteten over norsk populærmusikk har hatt sine bølgedaler og sine topper men vil prøve påstanden at hele tiden har det vært noen som har vist veien ut av uføret når bølgedalen var dyp. Således har det alltid kommet en topp.
Denne boken er mest konsentrert rundt toppen av bølgene og de som dro lasset når bølgedalene var dyp. Tidsmessig strekker det seg fra Adolf Østbye sin innspilling i 1904 fram til dagens mange artister og ditto utgivelser. I forordet viser de til problemene med å være de som skal velge ut hvem som "betyr" noe og hvem som ikke gjør det. Utvalget vil man alltid kunne diskutere. Hvorfor er Blues Basement med og ikke Thule? Hvorfor er Monopot med men ikke Hjertesvikt? At et band som Famlende forsøk ikke engang er å finne i indexen er bortimot en forbrytelse. Jeg er nok redd noen slike forbrytelser er uunngåelige all den tid boken skulle bli så liten at den var økonomisk realiserbar og dermed kunne omsettes i et litt større marked enn de av oss som gladelig hadde betalt 4000,- for et 10 binds leksikon over alt og alle i norsk pop og rock. Likefullt gråter denne anmelderen sine modige tårer på vegne av de som er utelatt, men ikke glemt. At artister som Asgeir (sjefen over alle sjefer) og plateserien Uhu fra Barne TV serien med samme navn ikke er tatt med er pinlig. Vi snakker her om kassasuksesser med spellemannspriser og musikk som ikke har noe med tradisjonelle barne sanger å gjøre. Låter som barn og foreldre kan (og gjør til stadighet) synge i lag. Like rockete som Casino Steel og til tider like fengende som September When. Hvorfor er de utelatt????
At redaktørene velger i størst mulig grad å se vekk fra kassett album som utgivelser på lik linje med CD og Lp er beklagelig. Riktignok er diskografiene på Det glade vanvidd og Ym stammen hederlig unntak, men i alt for mange tilfeller er kassetter ikke nevnt i det hele tatt. Kassett bølgen som herjet på første halvdel av 80 tallet var svært betydningsfull for den nye bølgen av norske rock artister som skulle komme og det ble utgitt kassetter som nå blir remastret og utgitt på nytt (White Lord Jesus sin "Amen" er utgitt, se egen sak her, og Bannlyst skal bli beæret med diskografi LP til neste år der deres bidrag på splittkassetten med Angor wat og bidrag på samlekassetter blir møysommelig renset for båndsus etter beste evne.). Slik skjer ikke hvis ikke disse utgivelsene hadde innehold musikk av stor betydning og/eller kunstnerisk verdi. Det blir derfor et svakt skjær av revisjonisme og behandle så mange betydningsfulle utgivelser på et slikt vis. Det påstås også i forordet at diskografiene i boken inneholder utelukkende album. For de som ikke leser Betong hysteria artikkelen nøye vil altså "Spontan abort" bli et album. Slikt burde vært unngått med en stram redaksjonell linje. I det hele tatt kan man lure på vitsen med diskografiene da de i svært mange tilfeller er mangelfulle. De viktigste utgivelsene (uansett format) er jo i all hovedsak omtalt i de respektives artikler. Når man tar med gjennutgivelser så bør man være konsekvent og gjøre det på alle og ikke på noen få. I det hele tatt hva er vitsen med å ta med gjennutgivelser da dette er noe som stort sett er et interessefelt for platesamlere og all den tid diskografiene er så barbert for info for oss samlere ser jeg ikke vitsen. Hva er poenget med å ramse opp tittler på samlere der respektive artist bidrar mens utelate singler som er i mange tilfeller viktigere og har mer interesse ikke er nevnt? Og når man nevner samlerne så burde jo utgivers navn nevnes for å være konsekvente i forhold til diskografi opplysningene.
Boken inneholder også en del uryddig språkbruk der ordet popstjerne nærmest blir forbeholdt Morten Abel. Som Bodø gutt blir man jo litt patriotisk og tenker "Sånn skal det være" (Abel er født i Bodø), men noen sekunders tankevirksomhet får intellektet inn på hva er en popstjerne hvis Morten Abel er bortimot den eneste? Videre i den Abelske artikkel kan man lese "Når publikum tror de kjenner ham, snur han rundt og avdekker en helt ny side ved sitt talent." Dette er en anmeldelses tekst IKKE en tekst man skal finne i et leksikon. Vanskelig og tidvis umulig å vite hvem som har skrevet hva. Initialene under hver artikkel hadde løst mange mysterier. Da hadde man også vist hvem som hadde skrevet om Abel, Blues Basement og Jon Eberson Group. De to sistnevnte artiklene inneholder for mye faktafeil (se listen nedenfor med korrigeringer for utfyllende informasjon). Så mye at de er direkte misvisende og historisk usanne. Slikt tyder på hastverk mer enn noe annet for stort sett er boken godt skrevet, informativ og et nyttig verktøy for å finne fram i norsk pop og rocks mange ukjente og mer kjente betydeligheter. Jeg må si at trioen Eggum, Ose og Steen er modige og bør æres for det meget viktige arbeidet de har gjort, med de små anmerkninger som framkommer av denne anmeldelsen.
Av Tore Stemland
Korrigeringer og informasjon som burde vært med. Denne listen vil bli oppdatert og korrigert når dette er nødvendig. Print derfor ut listen og legg den inn i ditt eksemplar av Norsk pop og rock leksikon som bokmerke.
Alle tiders duster - Bildeteksten på side 18 indikerer at Alle tiders duster sin Lillegutt 7" er pønk. New wave er betegnende og klart innenfor hva man kan godta. Pønk er den ikke, det var derimot gruppens debut ep "Evig rungang" fra 81.
Black debbath - De "banet" seg aldeles ikke vei til podiet under Spellemannspris showet. De ble kåret som vinnere av Christoffer Schau og kom deretter opp for å motta prisen.
Blaupunkt - Gunnar Hanslien spiller trommer på LPen, ergo må Snortheim ha sluttet god tid i forveien.
Blonde on Blonde - Willy Bendiksen er vel mest berømt for sin tid i Høst? og var med i bl.a. St. Helena.
Blues Basement - Her er det flere fakta feil. De ble startet senhøstes 85 av Peter Glanfield (bass/vokal/munnspill) og Eirik Stensvik (gitar). Kort tid etter er Bjørnar Bye (trommer) med i bandet. Etter dette var Marit Ellisiv Bakken (gift med Halvdan Sivertsen og kjent billedkunstner) innom på vokal i 86. Disse gjorde den første studio jobben. Deretter Sluttet Bakken og Bye. Herifra og ut var det en rekke utskiftninger. Så når det står at det var to utskiftninger er dette en grov underdrivelse. De har gitt ut FIRE album. High Tide er en cd ep!!(for kort tid til at denne kan kalles mini album). Nåværende utgave er tidvis en trio av Andreassen, Glanfield og Stensvik og en kvartett inkl Krogh.
Berntsen, Jack - Fra og med 1979 har Tråilltampen blitt stavet Troilltampen
Borgen, Nick - Ex Outlaws (som senere ga ut to album). Han dro til Sverige tidlig på 70 tallet og ikke sent på 60 tallet. Sensommer 69 bosatte han seg i Bodø og startet Tin Matress i lag med bl.a. Walter Albrigtsen (senere i Crossbreeze mm).
Cox, Adrian - Selskapet skal staves Piivv (Altså med to v).
Drunk - Captain Not Responsible har to album ute (Captain Not Responsible (Zone) 94 og Ship Of Fools (Friendly Cow Records) cd Tysk 97). Brødrene Tom og Roger Andreassen er begge ex Life...But How To Live It? og Captain Not Responsible. Før alle disse bandene spilte de i Barn av regnbuen.
Einmal kommt die liebe - Willy B. Review skal skrives slik jeg har skrevet og ikke slik som det står i artikkelen (uten store bokstaver).
Hærverk - Torpedo kan IKKE omtales som en pønke etikett all den tid de har gitt ut ting som Pacific Ocean (med cover versjon av Pink Floyd sin Another Brick In The Wall i norsk språk drakt, "Hei Albert"), Oslo rythm & blues ensamble og Chris Erichsens solo LP.
Johansen, Ottar "Big Hand" - Los Capo ble IKKE spilt på lokalradioen men på NRK Nordlands distriktssendinger. Forøvrig var dette et beat band og langt fra det som skulle bli Big Hands musikalske varemerke.
Jon Eberson Group - Artikkelen er tildels misvisende. Her er det en jobb å gjøre ennå. Jenssen sluttet etter Stories var innspilt. Her er noen linker som forklarer hvorfor jeg setter store spørsmålstegn ved den artikkelen; #1 #2 #3 #4 #5 #6 #7
Kjøtt - I følge Jøran Rudi og gruppens offisielle web startet de i 1979 og ikke 1978. Bandet sin konsert i Stavanger 24. september 1981 finnes kun som bootleg kassett. Ikke som noen offisiell utgivelse. Det samme gjelder forøvrig for Chateau Neuf 29. april 1981. "Se og hør" var tidligere kun utgitt på Det nye sin kassett "Hett fett og svett" og ikke på Kitsch sin flexi som det står i boken. På nevnte flexi var det en unik funk versjon av "Nei nei nei". Flexien lå vedlagt nr 1 av fanzinen Kitsch. For bilder av utgivelsene se her.
Knutsen, Tove Karoline - Sang på Outlaws sin første LP (kom på 70 tallet engang).
Liliedugg - På utgivelsen Sannhetens voktere er nesten alt på splitt utgivelsen tatt med, ikke alt som det står i boken.
Lily & The Gigolos - Første oppsettet besto av Hempel, Viste, Asbjørn "Appen" Eidem (bass) og Bjørn Ole Rasch (trommer/perkusjon). Både Eidem og Rasch var samtidig med i Boys Voice. Dette oppsettet spilte inn "The Worst Enemy" til Kristiansand samle platen Moron cafe (Moron Records) 1981 hvor Boys Voice, Noize, m. fl. bidrar med låter. Først senere sluttet Eidem og Rasch for å bli erstattet av Johansen og Rasmussen. Rasmussen er forøvrig ex Square Wave og er med på deres låt på Moron cafe. Woodlands sin utgivelse på T23 er en mini Lp og IKKE en 12"-tommers EP.
Nilsen, Terje - er født i Svolvær, ikke Bodø. Oppvokst og bosatt i Bodø. Hadde viseduo i lag med Halvdan Sivertsen på begynnelsen av 70 tallet før begge ble solo artister. Som Sørpolnissen gjorde han Sørpolnissen...broren til Julenissen (Grappa) mc 87. Dette var et musikalsk hørespill som ble sendt på NRK radioens Barnetimen i desember 87. Har også gitt ut albumet "Frie fugler... (NordNorsk lederutvikling) cd 95 og reklame mini albumet Gledeståra (DIPS ASA) mini cd album 2002. Har vært studio musiker for artister som Geir Børresen, Arne Benonisen osv. Var en av tre i legendariske Crossbreeze. Nilsen har bidratt på en rekke samleplater.
Norgez bank - Springtime in Belsen på Sadist er en bootleg LP i 666 eksemplarer. For mer info om den se her. Samlealbumet I studio 1980-1982 inneholder ALT av studio innspillinger inkl de to låtene de hadde på splitt 7"eren med Hjertesvikt A/S. Den splitt 7" er forøvrig gitt ut av Requiem Productions og Underground Records i lag. Er litt usikker men mener bestemt at albumet Live Draugen festivalen 28. juni 1981 (No Noise, 2000) er med 666 og ikke med Norgez bank.
Oslo børs - "Smukke folks børn" er også å finne på den Tyske bootleg samleren Springtime in Belsen (Sadist). For mer info om den se her. Mer om hvorfor bandet skiftet navn finner du her.
Petterson, Tore Magnus - Han flyttet til Bodø i 1969 hvor han først avtjente verneplikten og deretter gikk på lærerskolen fram til sommeren 73. Det var her han komponerte melodien til "Våre små søsken" og både andre singelen og LPen ble til i Bodø. Laget også en visebok i Bodø. Han var med i Talent 71 IKKE Talent 72.
PVC - Oddvar Karlsmyr senere i bl.a. Ym:stammen.
Sadomaoistan - Kom med minialbumet 1. mai 1985 >1. mai 1988 (Requiem) mc 88. Først i metalboks med hefte og deretter i vanlig kassett utgave.
Sivertsen, Halvdan - Er født i Tromsø men har vokst opp og bor i Bodø. Den 20 min lange tittelkuttet dannet også utgangspunktet for en animasjonsfilm av Knut Eide (Spilte Bodø i Stompa filmene). Denne filmen ble vist på NRK TV på 70 tallet.
Sjølmord - Holocaust (Mai, 1980) er en 7" singel. Siden nesten alle diskografiene utelukkende inkluderer album så burde det være gjort oppmerksom på at dette er en singel i diskografien.
So Much Hate - Captain Not Responsible har to album ute (Captain Not Responsible (Zone) 94 og Ship Of Fools (Friendly Cow Records) cd Tysk 97).
Spantell, Dag - Trioen Spantell, Asa og "Big Hand" Johansens band het ikke Strikk men intet mindre enn; Popgruppen strikk.
Taboo - "De andre kom fra lokale grupper". Ærlig talt. Både Andersen og Fagerli kom fra Mo bandet Strangers og Steinbakk fra Fauskebandet Arrows. Ingen i Oslo vil omtale et band fra Moss eller Halden som lokale band. Såpass respekt bør man også ha for nord norske band og artister.
Tre små kinesere - Slagsvold spilte ikke syntheziser i Fort & gæli, han sang.
Turboneger - Turbolid er en mini lp i spilletid og dermed IKKE en EP.
Willy B. - Han er fra Hamar og ikke fra Oslo. Skal skrives slik; Willy B.
Ym:stammen - Første samler de var med på var Quest Ce Quil Y A? (Requiem) 84.
Takk til Fredrik Bakkemo.
