Thursday, December 20, 2007

Refsums vitnesbyrd


Christian Refsum – Ingen vitner for vitnet (Oktober forlag) roman 2007.

Boken kan oppsummeres som en fortløpende oppsummering av tre hendelsesforløp, der det ene er at hovedpersonen Bjørn Harlem er vitne til et mord mens han jobber som nattevakt ved ett natthjem for rusmissbrukere. Denne hendelsen blir nøstet opp av nåværende Bjørn Harlem, professor i litteraturhistorie på Blindern. Vi får også følge professorens daglige kamp for å tekkes studentene, forskningen og familien. Alltid på etterskudd og alltid en unnskyldning på lur. Den tredje pilaren er hovedpersonens bakgrunn som rockemusiker i Oslo på 80 tallet. Fra undergrunnsband som drar til Trondheim og spiller på UFFA til han kommer seg inn på en showcase for Raga Rockers, innimellom samtaler med Jokke og rådslagning med Trygve Mathiesen.

Selv om boken er en roman er den også ett gløtt inn i Oslos rockemiljø der det å stå på en scene ikke ga til salt i maten. Man jobbet som nattevakt på avrusningshjem eller det som verre var. Sakte men sikkert legges musiker karrieren, eller rettere sagt mangelen på den, på hylla og man tar utdannelse og før man vet ordet av det er man etablert og befinner seg i en retrospektiv anskuelse der fortiden skal defineres og en gang for alle tilbakelegges. Det er her vi finner professor Harlem. Det er her vi følger han igjennom noen måneder av sitt liv som på mange måter blir en omveltning på godt og vondt.

Mange vil nok tro at en roman som er så nært opp til både rus og rock vil ha paralleller til ”Den store revejakta” og de fleste bøkene til Bukowski, men det er den så absolutt ikke. Ei heller er den opp mot ”Naked Lunch” eller andre kultbøker som er brutalt ærlig i sin uttrykksform. Dette er en lun og rolig bok som er full av sitater som vil få garvede rockere til å spille plater oppe i hodet samtidig som man ubønnhørlig blir trukket inn i bokens fortelling.

Christian Refsum har på mange måter skrevet en rockeroman som man like fullt kan omtale som en krimroman. Dette er ingen ”Sennepslegionen” (Morten Jørgensen) men er ett fint supplement til den boken og til Torgrim Eggens ”Den nye Dylan”. Der de to nevnte bøker vier seg mer til karrierene som faktisk lykkes til en viss grad, har vi her med en skikkelig rocker å gjøre. En av de altfor mange som aldri kom lengre enn til å smake på drømmen og nå ser tilbake på den. Boken blir nok ingen klassiker men den burde ligge under mange juletrær i år, det fortjener den i det minste.

Tore Stemland

No comments: